Fyre med ved
God og gammeldags, men effektivt. Mange sverger til ved. Tidlig på høsten kjøpes nødvendig antall mål. Noen velger å forestå kløyving selv, mens andre vil ha det ferdig tilkjørt på pall. Denne oppvarmingsmetoden er ypperlig for de som liker å ha noe å gjøre. Jevn varme krever at du fyrer fra morgen til kveld. Du må likevel tidvis regne med store temperaturforskjeller, for eksempel om morgenen, før første kubben er i flamme. Mange sper derfor på med litt elektrisk, nettopp for å redusere temperatursvingningene
Lufttilførselen er det som regulerer pådraget.Effektiviteten til denne reguleringsmekanismen har blitt bedre med årene, men er fortsatt ganske så unøyaktig. Enten er det for kald, eller for varm.
Det interessante for oss er brennverdien for ved. Det vi si, hvor mange KWh får man ut av trevirket ved forbrenning? Skoglandskap har på sine nettsider lagt ut tabeller som viser brennverdier for ulike tresorter. Du finner også tilsvarende tall her. Begge oppgir brennverdi per kubikkmeter.
Vedlikehold for vedovner er ganske så moderat, dersom man ser bort fra askehåndteringen. Litt feiing av pipen nå og da er vel det som skal til. Utover det holder selve ovnen i årevis.
Fyre med olje?
Fyring med olje krever at du har tank, røranlegg, pumpesystem, oljeovn og pipe. Investeringen i et slikt anlegg kan fort bli høy, men slike anlegg har gjerne levetid på 35-40 år. Mange sitter av leserne sitter trolig med slike anlegg allerede. Spørsmålet kan dermed være om man skal fortsette å vedlikeholde anlegget.
Prisen på fyringsolje variere en god del over tid. Det er dermed vanskelig å si noe generelt om prisnivået. Tidvis er oljefyring gunstig, mens det senere er mer kostbart enn ved og strøm.
Dersom man ikke allerede besitter et oljefyringsanlegg, må du være villig til å grave litt dypt i lommeboken for å skaffe et. Samtidig vil du få større fleksibilitet når prisene endrer seg. Strømmen kan til tider være meget høy. Da kan det være gunstig å kunne skifte til olje.
Fyre med elektrisk
Vi har tidligere skrivet en artikkel om elektrisk fyring og henviser til denne.
Kan også varmepumpe være et alternativ?
Salget av varmepumper økt kraftig de siste ti årene. Prisen har tilsvarende falt. En varmepumpe fungerer som et omvendt kjøleskap. Det kjøler ned uteluften og frigjør varmen innendørs. Ekspertene forteller oss at for hver KWh systemet bruker, så får du tre KWh tilbake. Ikke værst det? Et standard hus bruker rundt 20.000 KWh/år - hvor halvparten går til oppvarming. Disse 10.000 KWh kan du i prinsippet få ut av en effektiv varmepumpe ved å forbruke 2.000 KWh. Du kan altså teoretisk spare rundt 8.000 KWh/år. Strømpris og nettleie vil raskt utgjøre 1 krone/kWh. Besparelsen kunne dermed blitt mellom 7-8.000 kroner årlig.
Dersom du vurdere å kjøpe varmepumpe, må du ta med følgende kostnader i kalkylen:
- Pris for komplett system
- Bygningsmessige arbeider
- Eventuell strømtilførsel om eksisterende ikke kan benyttes
- Vedlikehold av systemet